E-nummer - Nummerrekkefølge 100 - 1520 - Tilsetningsstoffer

Nedover på denne siden finner du en samlet oversikt av de respektive tilsetningsstoff.

Dersom et tilsetningsstoff beskrives i det etterfølgende oppsett med Obs under kolonne "Skadelig", betyr dette at de personer som er plaget av spesielle sykdommer som eksempelvis Astma, Allergi, Mage- og Tarm, Urinsyregikt osv., eller er disponert for slike (eks. gjennom arveanlegg), bør være meget oppmerksomme, og helst unngå den aktuelle type tilsetningsstoff.

Alle tilsetningsstoff som beskrives med Ja under kolonne "Skadelig", bør unngås av alle.

Hvilke av tilsetningsstoffene...?

Har eller kan ha animalsk innhold

Er eller kan være allergifremkallende

Kan påvirke celler og gener

Kan gi fosterskader

Kan være gen modifisert

Kan påvirke hyperaktivitet

Er eller kan være kreftfremkallende

Kan påvirke lever og nyrer

Kan påvirke mage- og tarm

(Se de enkelte tilsetningsstoffer)

Fargestoff er den gruppe tilsetningsstoff som er mest omdiskutert. Dette har sin bakgrunn i at mange av de fargestoffene som benyttes er registrert med sterk mistanke som både kreft og allergifremkallende. I tillegg til dette er det registrert at fargestoff i stor grad både kan brukes til, og blir brukt til å villede forbrukere.

Fargestoff benyttes av næringsmiddelprodusentene for å frembringe ønsket farge og/eller fargekombinasjoner, oppfriske produktfargen etter fremstillingsprosessen for derved gjøre produktene mer fristende for forbruker, eks.: få frem signalfarger slik at forbruker kan danne assosiasjoner til det naturlige produkt.

Eksempelvis farges kunstig appelsinsaft gul-orange for å få oss til å tenke på appelsiner, og kunstig jordbærsaft farges rød for å få tankene på friske jordbær. (Hvem vil eksempelvis kjøpe hvit appelsinsaft, eller hvit jordbærsaft?).

Fargestoff kan også brukes for å skjule dårlig produktkvalitet, (dette er villedning av forbruker), og er selvfølgelig ikke tillatt.

Fargestoff kan videre benyttes/tilsettes bl.a. for å fremheve et produkt i forhold til andre, enten egne eller konkurrerende produkter.

I tillegg til dette både kan, og mange ganger blir disse fargestoff benyttet til det mange kaller for å forskjønne eller forfalske næringsmidler. Som eksempler på disse forholdene kan nevnes tilsetning av farge for å skjule varefeil, erstatte nedbrutt farge etc. og er ifg. næringsmiddelloven sterk villedning.

Kunstige farger har ikke vært tillatt brukt i Norge siden 1978, men til tross for dette finnes det mange typer godterier på det norske markedet som inneholder ulovlig fargetilsetningsstoff.

I forbindelse med at Norge har skrevet under EØS-avtalen, er dessverre muligheten tilstede for at vi kan oppleve at flere av tidligere ikke godkjendte fargestoff vil bli tillatt på det norske marked. I denne forbindelse føles det både riktig og viktig å rette søkelyset på AZO-fargene hvor kun noen av disse, og da bare i enkelte produkttyper som: seilaks kaviar, rognkjekskaviar, lodderogn og andre fiskeprodukter, som pr. dd. er tillatt brukt i Norge. Dette gjelder i følge "E-nummer kodenøkkel til nummermerking av tilsetningsstoffer i matvarer" fra SNT (nå mattilsynet): E-102, E-110, E-122, E-123 og E-124

Disse AZO-fargene kan du bl.a. finne i følgende produkter: Spiselig osteskorpe, Aromatisert smelteost, Desserter, Iskrem, Konserves av frukt og grønnsaker, Kandiserte frukter og grønnsaker, Pickles, Sukkervarer, Tyggegummi, Finere bakervarer, Spiselige tarmer,

Følgende definisjon på AZO-farger er gitt av SNT (nå mattilsynet): "Fargestoff med felles kjemiske forbindelser, likhetstrekk og dobbeltbinding".

I følge norsk fremmedordbok står AZO oppført med: "AZO = Nitrogen Azo, fargestoff pigment. Nitrogen = et kjemisk kvelstoff".

Fargestoffet E-151 Briljantsvart som på grunn av antatte og påviste skadevirkninger var forbudt brukt i næringsmidler i Norge (var tillatt i legemidler) helt frem til 2. september 1996, men er etter denne dato godkjent for bruk. Dette er et tydelig resultat av de forpliktelser som kommer i forbindelse med EØS-avtalen.

AZO-fargestoffene er igjen under vurdering, og det foreligger nå signaler på at disse igjen vil bli forbudt i EU og EØS, men ingen vet når dette skjer.

Selv om dette ikke er tilknyttet næringsmidler er det viktig for deg som forbruker og som i tillegg har barn, å være oppmerksom på at AZO-farger i stor utstrekning finnes i så og si alle typer av sminkesett, karnevalsmaling o.l. som er beregnet til bruk for barn i alle aldre.

Du bør vite at slik maling og sminke kan gi både utslett og sårdannelse, og kan i tillegg være både allergi- og kreftfremkallende. Noen ganger er slike produkter merket med fargestoffenes kjemiske navn. Vær oppmerksom!

Det er også viktig å påpeke at AZO-farger benyttes mye til farging av tekstiler, og mange mennesker opplever å få allergiske reaksjoner eksempelvis ved bruk av undertøy som har sterke kulører. Vær oppmerksom på at tekstiler er ikke merket med hvilke type fargestoff som er benyttet, og det er derfor viktig at alt slikt tøy vaskes godt før bruk.

Til dette så må det bemerkes at det er fremmet et pålegg fra Statens Forurensnings Tilsyn (SFT) mot importører og produsenter av undertøy, for undersøkelse av tekstiler hvor det ofte er benyttet azo-farger. Det foreligger en meget sterk mistanke om at bruk av undertøy som er farget med azo-farger både kan være allergi- og kreftfremkallende.

Følgende stoffer er ikke å betrakte som fargestoff i henhold til gjeldende forskrifter:

Konserveringsmidler skal hindre at næringsmidler blir ødelagt av mugg, gjær, bakterier (mikroorganismer), og at mat ikke bederves. De har også den egenskap at de bevarer smak, næringsverdi, og forlenger produktenes holdbarhetstid.

Dessverre gjør denne type tilsetningsstoff det lettere for produsentene å være slurvete med hygienen. Konserveringsmidler er ikke tillatt brukt på ferskvarer, med unntak av lake til skalldyr,og skallet på noen frukter.

Antioksidanter brukes bl.a. for å hindre at fett og oljer harskner, og de bevarer fargen på konservert frukt. Antioksidanter er stoffer som forlenger næringsmiddelets holbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av oksidering. Både C og E-vitamin er antioksidanter.

Surhetstregulerende midler har evnen til å påvirke surhetsgraden i forskjellige typer produkter. Betegnelsen surhetsgrad, er samme som pH-verdi.

Fortykningsmidler brukes for å påvirke næringsmidlenes konsistens, (øke næringsmiddelets viskositet). Emulgatorer tilsettes bl.a. i iskrem og majones for at ingredienser ikke skal skille seg. Fortykningsmidler anvendes for frembringe eks. en stivere saus, gele etc. Stabilisator anvendes for å bevare et produkts konsistens, og brukes mye i "lett-produkter".

Surhetstregulerende midler har evnen til å påvirke surhetsgraden i forskjellige typer produkter. Betegnelsen surhetsgrad, er samme som pH-verdi.

Overflatebehandlingsmidler brukes bl.a.for å gi appelsiner, epler, tabletter, godteri etc. en blank overflate og et såkalt friskt og fint utseende.

Surhetstregulerende midler har evnen til å påvirke surhetsgraden i forskjellige typer produkter. Betegnelsen surhetsgrad, er samme som pH-verdi.

Smaksforsterkere er tilsetningsstoffer som forsterker produktenes smak. Denne type tilsetningsstoffer gir ikke egen smak, men har den evne at de forsterker andre typer tilsetningsstoffer, eks. aromaer.

Overflatebehandlingsmidler brukes bl.a for å gi appelsiner, epler, tabletter, godteri etc. en blank overflate og et såkalt friskt og fint utseende.

Drivgasser er gass under trykk og brukes for å "presse" innholdet ut av spraybokser, eks. krem, bake fett o.l. Brukes også i tette pakker og poser. Drivgassblandinger finnes eksempelvis i kaffeposer, pølsepakker, potetløv poser m.fl. Drivgasser defineres som: "andre gasser enn luft som presser et næringsmiddel ut av en beholder".

Søtstoff blir brukt bl.a. som erstatning for sukker. Kombinasjon av flere typer søtstoffer anvendes ofte for å frembringe en best mulig smak. Noen søtstoffer gir lite kalorier mens andre inneholder like mange kalorier som sukker.

Enzymer er et proteinlignende stoff som katalyserer kjemiske prosesser, dvs. at enzymer er proteiner som er i stand til å øke den kjemiske reaksjonstiden, som for eksempel nedbryting av proteiner eller sukker. Et enzym (enzymer) som finnes i alle levende celler, gjør at disse har evnen til å trekke ut nødvendig næring fra mat. Enzymene virker forskjellig, dvs. at hver enkelt type har ulik funksjon.