Økologisk

Barnemat

Hvorfor brukes tilsetningsstoffer?

I utgangspunktet brukes tilsetningsstoffer i ulike mat-, drikke-, godteri produkter mm. (næringsmidler) bl.a.

for å forlenge produktenes holdbarhetstid, eller gi produkter en penere

Beskrivelse av tilsetningsstoffenes funksjoner.

Skal det lages syltetøy, saft, drops, seigmenn, vitaminer, lettprodukter osv. da er det bare å velge, det finnes alltid et tilsetningsstoff som passer til produksjonen. Om disse i det hele tatt er nødvendig kan man virkelig undres på, men uansett så benyttes alle for å frembringe produsentenes ønskede mål. 

Antiklumpemidler:

Dette er stoffer som i et næringsmiddel begrenser partiklenes tendens til å klumpe seg sammen. Brukes bl.a. i Melis, pulverprodukter o.l.

Antioksidanter:

Brukes bl.a. for å hindre at fett og oljer harskner, og de bevarer fargen på konservert frukt. Antioksidanter er stoffer som forlenger næringsmiddelets holdbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av oksidering. Både C og E-vitamin er antioksidanter.

Aromastoffer

Det finnes ca. 4000 forskjellige aromastoffer med slike "lettleste" navn som 5-metylcy-clohaxane, vanilin, etylvanilin osv. og brukes som smak- og lukt tilsetninger til mat- og drikkeprodukter.

Det kan være alt fra jordbær - bringebær og sitronsmak til lukt av mormors hjembakt brød.

Foruten Vanilin og Etylvanilin er aromastoffene fritatt for merking men man kan likevel lese disse på produktene som bl.a.:

• Inneholder aromastoffer

• Tilsatt aroma

• Inneholder naturlig aroma 

• Tilsatt kunstig aroma

Vanilin (kunstig vaniljesmak) og Etylvanilin er de mest brukte aromastoffer. Disse er dokumentert å kunne være allergifremkallende. Syntetisk produserte aromastoffer finner du i de fleste næringsmidler.

Bærestoff:

Dette er stoffer som brukes for å oppløse, fortynne, dispergere eller på annen måte endre den fysiske tilstanden av et tilsetningsstoff i næringsmidler uten å endre dets teknologiske funksjon.

Drivgasser:

Drivgasser er gass under trykk og brukes for å "presse" innholdet ut av spraybokser, eks. krem, bakefett o.l. Brukes også i tette pakker og poser. Drivgasser defineres som:

"Andre gasser enn luft som presser et næringsmiddel ut av en beholder". 

Les mer om Drivgasser her

Emballasjegasser:

Dette er andre gasser enn luft innført i en "beholder" før, mens eller etter at et næringsmiddel ble anbrakt.

Emballasjegasser:

Dette er andre gasser enn luft innført i en "beholder" før, mens eller etter at et næringsmiddel ble anbrakt.

Emulgatorer:

Stoffer som gjør det mulig å danne eller opprettholde en homogen blanding av to eller flere ikke-blandbare faser som eksempelvis olje og vann.

Enzymer:

Enzymer er et proteinlignende stoff som katalyserer kjemiske prosesser, dvs. at enzymer er proteiner som er i stand til å øke den kjemiske reaksjonstiden, som for eksempel nedbryting av proteiner eller sukker. Enzymer som finnes i alle levende celler, gjør at disse har evnen til å trekke ut nødvendig næring fra mat.

Fargestoff:

Tilsettes næringsmidler for å frembringe ønsket farge og/eller fargekombinasjoner, oppfriske produktfargen etter fremstillingsprosessen og derved gjøre produktene mer fristende for forbruker.

Les mer om Fargestoff her

Fortykningsmidler:

Brukes for å påvirkning produktenes konsistens (øke næringsmiddelets viskositet). Emulgatorer tilsettes bl.a. i iskrem og majones for at produktenes ingredienser ikke skal skille seg. Fortykningsmiddel anvendes for frembringe eks. en stivere saus, gele etc. Stabilisator anvendes for å bevare et produkts konsistens. Brukes mye i "lettprodukter".

Les mer om Fortykningsmidler her

Fuktighetsbevarere:

Stoffer som hindrer uttørring av næringsmidler ved å oppveie effekten av omgivelsene med lav fuktighetsgrad, eller som gjør det lettere å løse et pulver i et vanlig miljø.

Fyllemidler:

Fyllemidler øker næringsmiddelets volum uten å øke energi innholdet (kalori-innholdet) i vesentlig grad. Brukes mye i slankeprodukter for å fremskaffe volum i magen. Enkelte benytter seg også av dette stoffet for å "jukse" med maten (øke volumet) slik at vi forbrukere skal betale for luft. (eks. E-1200).

Geleringsmidler:

Geleringsmidler er stoffer som gir næringsmidler en gelè konsistens. Blir ansett som en ingrediens til et næringsmiddel, og blir bare merket med "gelatin". Vær oppmerksom hvis du ser Gelatin (E)-441 i de produkter du kjøper.

Hevemidler:

Hevemidler er stoffer eller kombinasjoner av stoffer som danner kompleks-forbindelser og frigjør gass og derved får deig eller en røre til å ese.

Kompleksdannere:

Stoffer som danner kjemiske forbindelser med metallioner. Hindrer at metallene fører til misfarging av et næringsmiddel.

Konserveringsmidler:

Skal hindre at produkter blir ødelagt av mugg, gjær, bakterier (mikroorganismer), og at mat ikke bederves. Konserveringsmidler har også den egenskap at de bevarer smak og næringsverdi, og forlenger produktenes holdbarhetstid. Dessverre gjør konserveringsmidler det lettere for produsentene å være slurvete med hygienen. Konserveringsmidler er ikke tillatt brukt på ferskvarer, med unntak av lake til skalldyr, og skallet på noen frukter.

Les mer om Konserveringsmidler her

Konsistensbevarere:

Stoffer som gjør, eller holder frukt og grønnsaker faste eller sprø. Kan virke sammen med geleringsmidler, og danner eller styrker en gèl.

Melbehandlingsmidler:

Andre stoffer enn emulgatorer som tilsettes til mel eller deig for å forbedre bake genskapene. (Alt mel er tilsatt askorbinsyre E-300, C-vitamin).

Modifiserte stivelser:

Er spiselig stivelser som blir behandlet kjemisk, og benyttes som fortykning-og fyllemidler. Naturlig stivelse er potetmel. Modifiserte stivelser gir andre egenskaper. Merkes på næringsmidler som E-1400 - E-1450.

Overflatebehandlingsmidler:

Benyttes for å gi appelsiner, epler, bananer, tabletter, godteri etc. en blank overflate og et såkalt friskt og fint utseende. (De fleste er innenfor E-901 - E-914).

Les mer om Overflatebehandlingsmidler her

Skumdannende midler:

Stoffer som gjør det mulig å oppnå en homogen fordeling av gassfase i et flytende eller fast næringsmiddel.

Skumdempende midler:

Stoffer som hindrer / begrenser skumdannelse i et næringsmiddel under produksjon.

Smaksforsterkere:

Tilsetningsstoffer som forsterker produktenes smak. Denne type tilsetningsstoffer gir ikke egen smak, men har den evne at de forsterker andre typer tilsetningsstoffer.

Les mer om Smaksforsterkere her

Smeltesalter:

Benyttes ved produksjon av smelteoster for å bevare ostens konsistens i prosessen.

Dette er stoffer som overfører proteinene i ost til dispergert form og derved bevirker en homogen fordeling av fettstoffer og andre bestanddeler.

Stabilisatorer:

Stoffer som gjør det mulig å opprettholde næringsmiddelets fysisk-kjemiske tilstand. (Hindrer at et næringsmiddel forandrer konsistens under transportbehandling). Eksempelvis å hindre at blandinger av fett og vann skiller seg.

Surhetstregulerende midler:

Midler som har evnen til å påvirke surhetsgraden i forskjellige typer produkter. Betegnelsen surhetsgrad er kanskje av de fleste bedre kjent under pH-verdi.

Les mer om Surhetsregulerende midler her

Syrer:

Brukes for å oppnå ønsket surhetsgrad eller surhetssmak. Merkes på næringsmidler med, "Surhetsregulerende  middel".

Søtstoff:

Brukes bl.a. som erstatning for sukker. Kombinasjon av flere typer søtstoff benyttes ofte for å frembringe det produsentene definerer som "best" mulig smak.

Noen søtstoff har stor søtningsevne og gir lite kalorier, mens andre inneholder like mange kalorier som sukker. Kunstige søtstoff bør absolutt ikke gis til barn. Det er også påvist at hyperaktive barn kan reagere meget sterkt ved inntak av næringsmidler som inneholder kunstige søtningsmidler. 

Les mer om Søtningsmidler her