EnummerGuide.no

 

- Vit hva du spiser

NorwegianOffshoreWind

 

AiAlgorithmTools

Hjem

Kontakt

Linker

Hva heter tilsetningsstoffene? E-100 - E-1520 Skadevirkninger Hvem får mest? Mye godt uten E
Glutenfri

Økologisk

Barnemat

E-nummer bok

Definisjoner (Ref. Mattilsynet)

 

1. Generelt:

"Tilsetningsstoffer er syntetiske og "naturlige" stoffer som blir tilsatt i den hensikt å forbedre varens holdbarhet, konsistens, utseende, lukt eller smak, eller som et hjelpestoff under den tekniske framstilling av varen, og som fremdeles er tilstede i den ferdige varen i forandret, eller uforandret form"

 

2. Tilsetningsstoff:

"ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler, uansett om det har næringsverdi eller ikke, men som tilføres næringsmidler på grunn av et teknologisk behov ved fremstillingen, bearbeidingen, pakkingen, transporten eller oppbevaringen, og som fortsatt er tilstede i det ferdige produkt i uendret eller endret form".

 

3. Teknologisk hjelpemiddel (Prosess hjelpemiddel):

"et stoff som ikke kan konsumeres som et næringsmiddel i seg selv, men som med hensikt anvendes ved bearbeidelsen av råvarer, næringsmidler eller ingredienser i disse, for å oppfylle et bestemt teknologisk behov under behandlingen eller bearbeidingen, og som kan resultere i at det i det ferdige produkt finnes utilsiktet, men teknisk uungåelig rest av dette stoff eller derivater av det, under forutsetning av at disse reststoffene ikke utgjør noen helsefare og ikke innvirker teknologisk på det ferdige produkt".

(1-3: Sitat fra gjeldende forskrifter).

 

De offisielle tilsetningsstoffer er definert og gruppert etter funksjon og virkemåte, fra antioksidanter til søtningsmidler.

 

Les mer her

Antioksidanter

Drivgasser

Enzymer

Fargestoff

Fortykningsmidler

Konserveringsmidler

Overflatebehandlingsmidler

Smaksforsterkere

Surhetsregulerende midler

Søtstoff

 

Tekniske hjelpestoff, aromastoffer og diverse andre tilsetningsstoff.

Det finnes i tillegg til de "offisielle" tilsetningsstoffer en lang rekke andre kjemiske tilsetninger som benyttes i- og ved produksjonen, og behandlingen av næringsmidler. Disse beskrives som hjelpestoff eller prosesshjelpemidler, men er ikke merkepliktig på det ferdige produkt.

 

I tillegg til at produsentene benytter både ett- og flere hjelpestoff, benyttes også i de aller fleste næringsmidler mange, og forskjellige typer av syntetisk produserte og helseskadelige aromastoffer (smakstilsetninger). Av aromastoffer finnes det nå på markedet ca. 3000 slike. For disse er det foretatt minimalt med forskningsarbeid for å kunne avdekke eventuelle helseskader, men av det/de som til nå er utført/undersøkt vet vi at de fleste av disse kan være skadelige. 

 

Les mer her

Antiklumpemidler

Aromastoffer

Bærestoff

Emballasjegasser

Emulgatorer

Fuktighetsbevarere

Fyllemidler

Gelèringsmidler

Hevemidler

Kompleksdannere

Konsistensbevarere

Melbehandlingsmidler

Modifiserte stivelser

Skumdannende midler

Skumdempende midler

Smeltesalter

Stabilisatorer

Syrer

 

 

 

 

 

Hvorfor brukes tilsetningsstoffer?

 

I utgangspunktet brukes tilsetningsstoffer i ulike mat-, drikke-, godteri produkter mm. (næringsmidler) bl.a.

for å forlenge produktenes holdbarhetstid, eller gi produkter en penere

og mer tiltrekkende farge osv., slik at forbrukerne skal bli  fristet  til å kjøpe dette. De aller fleste av tilsetningsstoffene som benyttes i næringsmidler har en klart definert kjemisk formel, men kan også være blandinger av andre kjemisk definerte stoffer.

Det er denne type tilsetningsstoffer som profitt jagende næringsmiddel produsenter benytter seg av, og som påtvinges alle forbrukere.

 

 

 

Beskrivelse av tilsetningsstoffenes funksjoner.

 

Skal det lages syltetøy, saft, drops, seigmenn, vitaminer, lettprodukter osv. da er det bare å velge, det finnes alltid et tilsetningsstoff som passer til produksjonen. Om disse i det hele tatt er nødvendig kan man virkelig undres på, men uansett så benyttes alle for å frembringe produsentenes ønskede mål. 

 

 

Antiklumpemidler:

Dette er stoffer som i et næringsmiddel begrenser partiklenes tendens til å klumpe seg sammen. Brukes bl.a. i Melis, pulverprodukter o.l.

 

 

Antioksidanter:

Brukes bl.a. for å hindre at fett og oljer harskner, og de bevarer fargen på konservert frukt. Antioksidanter er stoffer som forlenger næringsmiddelets holdbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av oksidering. Både C og E-vitamin er antioksidanter.

 

 

Aromastoffer

Det finnes ca. 4000 forskjellige aromastoffer med slike "lettleste" navn som 5-metylcy-clohaxane, vanilin, etylvanilin osv. og brukes som smak- og lukt tilsetninger til mat- og drikkeprodukter.

Det kan være alt fra jordbær - bringebær og sitronsmak til lukt av mormors hjembakt brød.

Foruten Vanilin og Etylvanilin er aromastoffene fritatt for merking men man kan likevel lese disse på produktene som bl.a.:

  • Inneholder aromastoffer

  • Tilsatt aroma

  • Inneholder naturlig aroma 

  • Tilsatt kunstig aroma

Vanilin (kunstig vaniljesmak) og Etylvanilin er de mest brukte aromastoffer. Disse er dokumentert å kunne være allergifremkallende. Syntetisk produserte aromastoffer finner du i de fleste næringsmidler.

 

 

Bærestoff:

Dette er stoffer som brukes for å oppløse, fortynne, dispergere eller på annen måte endre den fysiske tilstanden av et tilsetningsstoff i næringsmidler uten å endre dets teknologiske funksjon.

 

 

Drivgasser:

Drivgasser er gass under trykk og brukes for å "presse" innholdet ut av spraybokser, eks. krem, bakefett o.l. Brukes også i tette pakker og poser. Drivgasser defineres som:

"Andre gasser enn luft som presser et næringsmiddel ut av en beholder". 

Les mer om Drivgasser her

 

 

Emballasjegasser:

Dette er andre gasser enn luft innført i en "beholder" før, mens eller etter at et næringsmiddel ble anbrakt.

 

 

Emballasjegasser:

Dette er andre gasser enn luft innført i en "beholder" før, mens eller etter at et næringsmiddel ble anbrakt.

 

 

Emulgatorer:

Stoffer som gjør det mulig å danne eller opprettholde en homogen blanding av to eller flere ikke-blandbare faser som eksempelvis olje og vann.

 

 

Enzymer:

Enzymer er et proteinlignende stoff som katalyserer kjemiske prosesser, dvs. at enzymer er proteiner som er i stand til å øke den kjemiske reaksjonstiden, som for eksempel nedbryting av proteiner eller sukker. Enzymer som finnes i alle levende celler, gjør at disse har evnen til å trekke ut nødvendig næring fra mat.

 

 

Fargestoff:

Tilsettes næringsmidler for å frembringe ønsket farge og/eller fargekombinasjoner, oppfriske produktfargen etter fremstillingsprosessen og derved gjøre produktene mer fristende for forbruker.

Fargestoff gjør at forbruker kan danne assosiasjoner til det naturlige produkt. Eksempelvis farges kunstig appelsinsaft gul for å få oss forbrukere til å tenke på appelsiner, og kunstig jordbærsaft farges rød for å få oss til å tenke på friske jordbær. (Hvem vil eksempelvis kjøpe hvit appelsinsaft, eller hvit jordbærsaft?). Fargestoff kan også brukes for å skjule dårlig produktkvalitet, (villedning av forbruker).

Les mer om Fargestoff her

 

 

 

Fortykningsmidler:

Brukes for å påvirkning produktenes konsistens (øke næringsmiddelets viskositet). Emulgatorer tilsettes bl.a. i iskrem og majones for at produktenes ingredienser ikke skal skille seg. Fortykningsmiddel anvendes for frembringe eks. en stivere saus, gele etc. Stabilisator anvendes for å bevare et produkts konsistens. Brukes mye i "lettprodukter".

Les mer om Fortykningsmidler her

 

 

Fuktighetsbevarere:

Stoffer som hindrer uttørring av næringsmidler ved å oppveie effekten av omgivelsene med lav fuktighetsgrad, eller som gjør det lettere å løse et pulver i et vanlig miljø.

 

 

Fyllemidler:

Fyllemidler øker næringsmiddelets volum uten å øke energi innholdet (kalori-innholdet) i vesentlig grad. Brukes mye i slankeprodukter for å fremskaffe volum i magen. Enkelte benytter seg også av dette stoffet for å "jukse" med maten (øke volumet) slik at vi forbrukere skal betale for luft. (eks. E-1200).

 

 

Geleringsmidler:

Geleringsmidler er stoffer som gir næringsmidler en gelè konsistens. Blir ansett som en ingrediens til et næringsmiddel, og blir bare merket med "gelatin". Vær oppmerksom hvis du ser Gelatin (E)-441 i de produkter du kjøper.

 

 

Hevemidler:

Hevemidler er stoffer eller kombinasjoner av stoffer som danner kompleks-forbindelser og frigjør gass og derved får deig eller en røre til å ese.

 

 

Kompleksdannere:

Stoffer som danner kjemiske forbindelser med metallioner. Hindrer at metallene fører til misfarging av et næringsmiddel.

 

 

Konserveringsmidler:

Skal hindre at produkter blir ødelagt av mugg, gjær, bakterier (mikroorganismer), og at mat ikke bederves. Konserveringsmidler har også den egenskap at de bevarer smak og næringsverdi, og forlenger produktenes holdbarhetstid. Dessverre gjør konserveringsmidler det lettere for produsentene å være slurvete med hygienen. Konserveringsmidler er ikke tillatt brukt på ferskvarer, med unntak av lake til skalldyr, og skallet på noen frukter.

Les mer om Konserveringsmidler her

 

 

Konsistensbevarere:

Stoffer som gjør, eller holder frukt og grønnsaker faste eller sprø. Kan virke sammen med geleringsmidler, og danner eller styrker en gèl.

 

 

Melbehandlingsmidler:

Andre stoffer enn emulgatorer som tilsettes til mel eller deig for å forbedre bake genskapene. (Alt mel er tilsatt askorbinsyre E-300, C-vitamin).

 

 

Modifiserte stivelser:

Er spiselig stivelser som blir behandlet kjemisk, og benyttes som fortykning-og fyllemidler. Naturlig stivelse er potetmel. Modifiserte stivelser gir andre egenskaper. Merkes på næringsmidler som E-1400 - E-1450.

 

 

Overflatebehandlingsmidler:

Benyttes for å gi appelsiner, epler, bananer, tabletter, godteri etc. en blank overflate og et såkalt friskt og fint utseende. (De fleste er innenfor E-901 - E-914).

Les mer om Overflatebehandlingsmidler her

 

 

Skumdannende midler:

Stoffer som gjør det mulig å oppnå en homogen fordeling av gassfase i et flytende eller fast næringsmiddel.

 

 

Skumdempende midler:

Stoffer som hindrer / begrenser skumdannelse i et næringsmiddel under produksjon.

 

 

Smaksforsterkere:

Tilsetningsstoffer som forsterker produktenes smak. Denne type tilsetningsstoffer gir ikke egen smak, men har den evne at de forsterker andre typer tilsetningsstoffer.

Les mer om Smaksforsterkere her

 

 

Smeltesalter:

Benyttes ved produksjon av smelteoster for å bevare ostens konsistens i prosessen.

Dette er stoffer som overfører proteinene i ost til dispergert form og derved bevirker en homogen fordeling av fettstoffer og andre bestanddeler.

 

 

Stabilisatorer:

Stoffer som gjør det mulig å opprettholde næringsmiddelets fysisk-kjemiske tilstand. (Hindrer at et næringsmiddel forandrer konsistens under transportbehandling). Eksempelvis å hindre at blandinger av fett og vann skiller seg.

 

 

Surhetstregulerende midler:

Midler som har evnen til å påvirke surhetsgraden i forskjellige typer produkter. Betegnelsen surhetsgrad er kanskje av de fleste bedre kjent under pH-verdi.

Les mer om Surhetsregulerende midler her

 

 

Syrer:

Brukes for å oppnå ønsket surhetsgrad eller surhetssmak. Merkes på næringsmidler med, "Surhetsregulerende  middel".

 

 

Søtstoff:

Brukes bl.a. som erstatning for sukker. Kombinasjon av flere typer søtstoff benyttes ofte for å frembringe det produsentene definerer som "best" mulig smak.

Noen søtstoff har stor søtningsevne og gir lite kalorier, mens andre inneholder like mange kalorier som sukker. Kunstige søtstoff bør absolutt ikke gis til barn. Det er også påvist at hyperaktive barn kan reagere meget sterkt ved inntak av næringsmidler som inneholder kunstige søtningsmidler. 

Les mer om Søtningsmidler her

 


Copyright © by author:

Øivind Brekke og Hilde Thorstensen Brekke

All rights reserved.

Personvern