EnummerGuide.no

- Vit hva du spiser

NorwegianOffshoreWind

AiAlgorithmTools

Hjem

Kontakt

Linker

Hva er Søtningsmidler ?

"Sukker er ut - Søtningsmidler er inn". Mange mennesker tenker kalorier og såkalte lett-produkter. De foretrekker erstatningsstoffer fremfor sukker som en mulighet for reduksjon av sukkerforbruket uten å gi avkall på søtsmaken.

Det finnes både svakt søtende og sterkt søtende kunstige tilsetningsstoffer, og vi har nok alle i en eller annen sammenheng eksempelvis hørt navnet Sakkarin. Sakkarin hører til gruppen av sterkt søtende tilsetningsstoffer, og har sammen med andre stoffer i denne gruppen den fordel at de gir få eller ingen kalorier ut fra den mengde som vanligvis benyttes. Enkelte mener at man ikke kritikkløst skal anvende søtningsstoffer som tilhører (spesielt) den svake gruppen, (også kalt sukkeralkoholer) all den tid disse må brukes i nesten tilsvarende mengde som sukker og derved gir mange kalorier.

Merk:

Den gruppe mennesker som er diabetikere må for all del ikke leve i den tro at alt som betegnes som "sukkerfritt" trygt kan spises. Se også under E-420 og E-421. Disse er gruppert i E-nummer kodenøkkel som fortykningsmidler, men har også en utpreget virkning som søtstoffer.

Vår anbefaling er: 

Ikke kjøp de såkalte Lett og light produktene som innholder helseskadelige søtningsmidler som eksempelvis E-951 Aspartam.

Søtningsmidler                                 E-950 - E-999

Andre tilsetningsstoff:

Søtstoff blir brukt bl.a. som erstatning for sukker. Kombinasjon av flere typer søtstoffer anvendes ofte for å frembringe en best mulig smak. Noen søtstoffer gir lite kalorier mens andre inneholder like mange kalorier som sukker.

Beskrivelse av Søtningsmidlene

(Generell omtale / Helsemessig informasjon / Egne kommentarer)

E-950 - E-999

(Ref. E-nummer kodenøkkel)

E-950

Acesulfam K

(acesulfamkalium)

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Nei * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Sukker er søtt det vet vi, men acesulfam K (kalsium) er 150-200 ganger søtere. Denne søtnigseffekten gjør at Acesulfam K kan tilsettes produkter i meget små megder og likevel gi ønsket virkning. Dette gjør at søtningsmiddelet har blitt en av "favorittene " til nærings-middelindustrien i både Norge og mange andre land. På grunn av en litt bitter ettersmak brukes Acesulfam K de fleste ganger sammen med andre søtningsmidler, eksempelvis sukker eller Aspartam E-951. Søtningsmiddelet som er patenter av et firma i Tyskland og remstilles syntetisk, er tillatt brukt både i Norge og andre europeiske land.

Helsemessig informasjon:

Acesulfam K har vært gjenstand for et flertall undersøkelser og det har ifølge beskrivelse ikke fremkommet signaler på at dette søtningsstoffet er helseskadelig. Til tross for dette er Acesulfam K en type tilsetningsstoff man ikke har hatt anledning til å teste relatert til langtidsvirkninger av. Noen skeptikere "advarer" mot å gi produkter som inneholder Aacesulfam K til barn. ADI = 0-15 mg. pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Legg vekt på skeptikernes "advarsler".

E-950 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-951

Aspartam

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Asparaginsyre og Fenylalanin forekommer naturlig. Aspartam (N-L-@-Aspartyl-L-phenylanin-l-methylester), som også går under navnene Nutrasweet og Canderel, fremstilles syntetisk via en rekke kjemiske reaksjoner mellom methylesteren av den ene aminosyre, fenylalanin og en kjemisk modifikasjon av aminosyren asparginsyre. Aspartam som er et hvitt luktløst krystallisk stoff benyttes som søtningsmiddel og har en søteevne som er over 200 ganger større enn sukker. Det har ingen bismak eller metallist ettersmak. Søtnings-effekten gjør Aspartam til det absolutt mest brukte søtningsmiddel, og er til nå godkjent for bruk i 58 land, bl.a. til produksjon av tyggegummi, halspastiller og forskjellige drikkeprodukter. Stoffet brytes ned under koking. Aspartam ble oppdaget ved en tilfeldighet av det amerikanske firmaet G.D. Searle under forsøk på utviklingen av et produkt bestående av fire aminosyrer til medisinsk bruk. Aspartam er tillatt brukt i Norge.

Helsemessig informasjon:

Hos "normale" mennesker spaltes stoffet i tarmen til metylalkohol, asparaginsyre og fenylalanin, og inngår i det normale stoffskiftet. De personer som har den medfødte lidelsen Føllings sykdom (fenylketonuri) har ikke den evnen som er nødvendig for nedbryting av fenylalanin. Dette betyr at disse må unngå alle produkter som har Aspartam og i tillegg stoffet Fenylalanin.

Det finnes også informasjon om at Aspartam kan gi hjerneskader hos spedbarn. (se i denne sammenheng også stoffet E-621). Det er i følge beskrivelser påvist at stoffet skader hjernecellene og kan fremkalle hjernesvulster hos forsøksdyr. I tillegg til dette er det fremmet teorier om at Aspartam både kan være en utløsende faktor til epileptiske anfall.

På grunn av alle mistanker om eventuelle bivirkninger relatert til Aspartam, ble det i desember 1986, fra miljøministeriet/miljødepartementet i Danmark utarbeidet en redgjørelse for bruk av Aspartam. Redgjørelsen inneholder bl.a. en beskrivelse av stoffets kjemiske egenskaper, vurdering av næringsmiddel industriens teknologiske behov for bruk av stoffet og de eventuelle helseskadelige virkninger stoffet kan ha. I følge de opplysninger som er tilgjengelige på nåværende tidspunkt stiller Sverige, USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Portugal, Spania og Holland krav om at Aspartam-holdige produkter påføres en "advarende merking" hvor det skal fremgå at produktet inneholder Fenylalanin. Videre så er det viktig å legge merke til at de personer som drikker mye Light-brus får i seg ganske store mengder av dette skadelige stoffet.

Egne kommentarer:

Ethvert stoff som gir den minste mistanke om skaldelige virkninger enten dette er på spedbarn eller andre, bør forbys. Det er ingen mening at furbrukeren skal, uten egentlig å vite det, få i seg slike stoffer. Ved forespørsel, og ellers, vil vi på det sterkeste anbefale at produkter som inneholder denne type tilsetningsstoff absolutt ikke kjøpes. Et must må være at produkter som inneholder Aspartam ikke gis til barn. Dette tvinger produsentene til en, for dem, uvanlig etisk tenkemåte og forhåpentligvis produksjonsforandringer. (De har kanskje egne barn som de ønsker å ta vare på, og ikke tenke bare på å tjene penger).

E-951 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

MERK:

Dette er bare en liten andel av de prodoktene som inneholder Aspartam

og vi anbefaler deg å lese nøye på alle ingredienslister.

Anbefaling: ikke kjøp de produktene som inneholder Aspartam!

E-952

Cyklaminsyre

Natriumcyklamat

Kalsiumcyklamat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Dette E-numme (E-952) dekker de tre stoffene Cklaminsyre, Ntriumcyklamat og Kalsiumklamat. Det er søtningsstoff som gir en søtningseffekt ca. 30 ganger større enn sukker, og gir (til glede for mange) ingen kalorier. Er tillatt brukt i Norge og EU-landene.

Helsemessig informasjon:

Som søtningsmiddel ble det i '69 i store deler av verden forbud mot Cyklamat som søtningsmiddel. Dette var begrunnet i dyreforsøk (rotter) som ga en sterk mistanke om at dette stoffet var kreftfremkallende. I Norge har stoffet siden blitt tillatt for anvendelse i diabetiker produkter. (Begrunnelse: mennesker med diabetes skal få noe søtt). Mange undersøkelser har vært foretatt etter '69 uten at den tidligere mistanken har blitt bekreftet og for den saks skyld heller ikke avkreftet. Uansett så har FAO/WHOs og EUs såkalte ekspertkommite fritatt stoffet fra å være helseskadelig og godkjendt dette for bruk.

ADI = 0-11 mg. pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Ingen spesielle, men se E-951.

E-952 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-953

Isomalt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Nei * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Isomalt er en sukkeralkohol og har tilsvarende effekter som Sorbitil E-420 som bl.a. brukes i enkelte godterislag fordi det ikke er like skadelig for tennene som sukker. Søtningseffekten til Isomalt er ca. halvparten av sukker, men inneholder likt antall kalorier. Er tillatt brukt i Norge og andre europeiske land.

Helsemessig informasjon:

Isomalt anbefales ikke brukt av diabetiker. Stoffet bør av alle anvendes med forsiktighet fordi dette kan ha en avførende effekt, spesielt er dette merkbart for små barn. I følge beskrivelser har undersøkelser med forsøksdyr (større doseringer) også vist at stoffet kan føre til nyreskader. Isomalt nedbrytes i kroppen til bl.a. druesukker og Sorbitol.

ADI = Ingen begrensning av mg. pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Ingen spesielle.

E-953 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-954

Sakkarin

Kalsiumsakkarin

Kaliumsakkarin

Natriumsakkarin

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Sakkarin omfatter stoffene Kalsiumsakkarin, Kaliumsakkarin og Natriumsakkarin. De er alle oppført i E-nummer kodenøkkel med under E-954. Disse stoffene som kommer fra USA på slutten av 1870-årene, fremstilles syntetisk og benyttes som søtningsmiddel. Sakkarin har en søteevne på ca. 350-400 ganger mer enn sukker og gir ingen kalorier, men har i likhet med Acesulfam K E-950 en bitter ettersmak. Stoffene er tillatt brukt i både Norge og andre europeiske land.

Helsemessig informasjon:

Som tilsetningsstoff er Sakkarin det stoff som har vært diskutert lengst og kanskje undersøkt mest. Historien forteller at helt siden slutten av 1800-tallet ble Sakkarin forbudt i Frankrike. I året 1912 ble det av den daværende amerikanske presidenten lagt ned forbud mot av Sakkarin i både mat- og leskedrikk produkter.

Som søtningsmiddel ble det i følge beskrivelser, på 70-tallet foretatt dyreforsøk (rotter) som påviste at Sakkarin ga blærekreft. Dette førte til at det ble et forbud mot Sakkarin i matprodukter både i USA og i Norden. Et sterkt politisk press (siden Sakkarin var det eneste kunstige søtningsstoff) oppsto med den følge at kongressen i USA opphevet forbudet og derved tillot bruk av Sakkarin. I Norden kunne man da heller ikke helt forby dette stoffet.

Etter dette har mange undersøkelser påvist at Sakkarin er et kreftfremkallende tilsetningsstoff, og literaturen beskriver at det i Amerika har gått så langt at det finnes et kongressvedtak som tilsier en advarselmerking av de produkter som er tilsatt Sakkarin.

ADI = 0-2.5 mg. pr. kg. kroppsvekt (Merk: Dette er en midlertidig verdifastsetting på grunn av at visse undersøkelser pågår).

ADI = for brus:             0-  50 mg. pr. kg. vare.

ADI = for grønnsaker:   0-100 mg. pr. kg.    "

ADI = for vitamindrikk: 0-120 mg. pr. kg.    "

ADI = for fisk:              0-200 mg. pr. kg.    "

ADI = for sjokolade:     0-500 mg. pr. kg.    "

Egne kommentarer:

Nok en gang må det fremmes mening om at alle tilsetningsstoffer som gir den minste mistanke om helseskaldelige virkninger skal forbys. Det er ingen mening at vi som forbrukere skal finne oss i at slike stoffer er på markedet, og at vi uønsket skal få i oss disse via ulike produktertyper som vi tross alt også betaler dyrt nok for.

Ved forespørsel, og ellers, må det på det sterkeste anbefales at produkter som inneholder denne type tilsetningsstoff absolutt ikke kjøpes. Kjøpes ikke de produkter som inneholder Sakkarin (eller andre helseskadelige tilsetningsstoffer) tvinges produsentene ganske snart til å gjennomføre forandringer.

E-954 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-955

Suklarose

(Kalles noen ganger for Splenda)

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Sukralose ble forsket frem og patentert i 1976. Sukralose er kjent under merkenavnet Splenda og er 400–800 ganger søtere enn sukrose (sukker). Sukralose fremstilles av sukrose gjennom en prosess der tre hydrogen-oksygengrupper erstattes med tre kloratomer. Resultatet er at kroppen ikke kjenner det igjen som et karbohydrat, og det gir derfor ingen kalorier. Det har en ren søtsmak og tåler oppvarming i motsetning til de fleste andre kunstige søtstoffer i dag. Sukralose er tillatt i mer enn 80 land.

Sukralose ble nylig tillatt i EU og har fått tildelt E-nummeret E-955. I Norge har myndighetene gitt en midlertidig godkjenning til en håndfull norske produsenter. Cola Light er etter et par års bruk ikke lenger søtet med Sukralose. I USA har stoffet vært tillatt siden 1999. I 2008 er sukralose brukt som ingrediens i Yoplaits Dobbel 0% yoghurt.

Helsemessig informasjon:

Svenske forskere at Sukralose kan være kreftfremkallende. Deler av sukkermolekylene erstattes med kloratomer i en kjemisk prosess, klororganiske stoffer kan føre til mutasjoner, kreft og skader på forplantningsorganene.

Egne kommentarer:

Styr unna dette søtningsmiddelet.

E-955 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-957

Thaumantin

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Nei * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Dette er en type søtningsmiddel som har en mye større søtningsgrad enn både sukker og alle andre søtstoffer som eksempelvis Sakkarin. Det regnes å være ca. 2500 ganger søtere enn sukker, og det utvinnes fra frøene til en plante som hovedsakelig vokser i de vesafrikanske land. Søtningseffekten til Thaumantin kan ødelegges ved temperatursvingninger. Det er ikke tillatt brukt i Norge, men brukes en del i utlandet bl.a. i sukkerfrie godterier.

 Helsemessig informasjon:

Ingen kjente skadevirkninger. ADI= Ingen oppgitt verdi.

Egne kommentarer:

Ingen spesielle.

E-957 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-959

Neohesperidin DC

(dihydrochalkoner)

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Nei * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Dette er en type søtningsmiddel som er laget av "flavonider" (flavon = en gruppe fargestoff) som er bestanddeler i sitrusfruktenes gule fargestoff. Dette søtningsmiddel er ikke tillatt brukt i Norge, men brukes en del i andre europeiske land hvor det er lovlig i bl.a. alle typer av dessertprodukter, godteri, iskrem og de fleste typer av lett-produkter.

Helsemessig informasjon:

I følge tilgjengelig informasjon har E-959 ingen kjente skadevirkninger. ADI= Ingen oppgitt verdi av mg. pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Ingen spesielle.

E-959 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Nei * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Søtningsstoffet maltitol/maltitolsirup betegnes også som hydrogenert glukosesirup, og fremstilles ved en kjemisk behandling av stivelse. Maltitol er et stoff som nedbrytes som Isomalt E-953, til druesukker i kroppen. Benyttes som søtningsmiddel og er tillatt både i Norge og andre europeiske land.

Helsemessig informasjon:

Det er ikke observert helsemessig problemer ved bruk av dette stoffet som egentlig kan minne litt om Sorbitol. (se E-420). Stoffet gir like mange kalorier som vanlig sukker og egner seg derfor ikke i "slanke-produkter". Det er heller ikke egnet til diabetikere.

Ved inntak av mer enn 20 gr. på en gang gir stoffet diare. Dette har medført at stoffet bare er tillatt i de næringsmidler som inntas i små mengder. Se også beskrivelse under Isomalt

E-953. ADI = Ingen begrensning pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Ingen spesielle annet enn at man bør se på det som er beskrevet under helsemessig informasjon.

E-965 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-966

Laktitol

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Nei * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Stoffet Laktitol fremstilles av Laktose. Det har omtrent halvparten av sukkerets søteevne og er av den grunn lite brukt som søtningsmiddel. Laktitol er ikke tillatt brukt i Norge, men det er godkjent for bruk bl.a. i "sukkerfrie" produkter i EU-landene.

Helsemessig informasjon:

Laktitol har omtrens tilsvarende "virkning" som Isomalt. Se derfor informasjonen under

E-953. ADI= Ikke oppgitt verdi.

Egne kommentarer:

Se E-953.

E-966 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Nei * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Stoffet Xylitol finnes naturlig i både frukter og grønnsaker. Fremstilles ved en kjemisk behandling av xylose (tresukker). Det har omtrent tilsvarende søtningsverdi som sukker, og inneholder også like mange kalorier. Er tillatt i Norge og EU-landene.

Helsemessig informasjon:

Xylitol er giftig hvis det inntas i (tilføres kroppen direkte) store doseringer, og i en slik sammenheng er det i utlandet registrert dødsfall. Det er ifølge beskrivelser ikke observert helsemessig problemer ved bruk av "normale" mengder Xylitol. Egner seg ikke som sukkererstatning for diabetikere. Xylitol har samme avførende effekt som Sorbitol E-420.

ADI = Ingen fastsatt begrensning pr. kg. kroppsvekt. (Dette til tross for virkningen ved store doseringer).

Egne kommentarer:

Ingen spesielle, men man kan undre seg ganske mye hvordan ekspertene fastsetter ADI.

E-967 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-999

Quilaia-ekstrakt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Quilaia-ekstrakt er et stoff som fremstilles av tørket innerbark på et tre som tilhører rosefamilien. Quilaia-treet finnes i land som Peru og Kina, og barken på treet inneholder et stoff som kalles saponin. Saponin er et skummende såpestoff og benyttes i de nevnte land som vaskemiddel. I næringsmiddelsammenheng brukes quilaia-ekstrakten som et middel for å øke skumdannelsen bl.a. i ulike leskedrikker. Dette stoffet som egentlig er definert som et skumdannende middel og ikke tilhører noen bestemt E-nummer gruppe, er ikke tillatt brukt i Norge, Sverige og Danmark. Tillatt brukt i andre EU tilhørende land, og vil etter EUs nye regelverk bli tillatt brukt i alle EU og EØS-land i ikke alkoholholdige drikker.

Helsemessig informasjon:

Det er i følge tilgjengelig informasjon foretatt lite forskningsarbeid relatert mot de forskjellige varianter av quilaia-ekstrakter, og det er ikke vurdert eller fastsatt ADI-verdier. Likevel fremkommer signaler på at quilaia-ekstrakter kan være skadelig for mage og tarmsystemet.

Egne kommentarer:

Man kan undres hvordan ekspertene vurderer og tillater bruk av tilsetningsstoffer.

E-999 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som: