EnummerGuide.no

- Vit hva du spiser

NorwegianOffshoreWind

AiAlgorithmTools

Hjem

Kontakt

Linker

Hva er et Konserveringsmiddel?

Konserveringsmidler skal hindre at næringsmidler blir ødelagt av mugg, gjær, bakterier (mikroorganismer), og at mat ikke bederves. De har også den egenskap at de bevarer smak, næringsverdi, og forlenger produktenes holdbarhetstid.

Dessverre gjør denne type tilsetningsstoff det mye lettere for produsentene å være slurvete med hygienen.  Konserveringsmidler er ikke tillatt brukt på ferskvarer, med unntak av lake til skalldyr, og skallet på noen frukter.

Konserveringsmidler       E-200 - E-290

Andre tilsetningsstoff:

Beskrivelser av konserveringsmidlene

(Generell omtale / Helsemessig informasjon / Egne kommentarer)

Konserveringsmidler

(Ref. E-nummer kodenøkkel)

E-200 - E-290

Matprodukter har lett for å bli ødelagt og fordervet hvis disse oppbevares feil. Glemmer vi eksempelvis en boks med leverpostei utenfor kjøleskapet, går det ikke lang tid før vi kan se små men raskt voksende ulldotter som dukker opp både her og der. Den er invadert av mikroorganismer som bakterier, mugg og gjærsopper før vi aner det.

Konserveringsmidler er den gruppe tilsetningsstoffer som skal gjøre at mat ikke ødelegges av bakterier, mugg og gjær (mikroorganismer) osv. I tillegg skal konserveringsmidlene hindre bederving og i størst mulig  grad redusere eventuelle muligheter for matforgiftning. Samtidig med disse "oppgavene" er denne type tilsetningsstoffer medvirkende for bevaring av både smak og det man kaller næringsverdi.

Konserveringsmidler har en beskyttende effekt mot forderving, men har eksempelvis ikke tilsvarende egenskap mot harskning. Matprodukter som skal lagres må konserveres for at disse skal holde seg friske. Tidligere metoder for bevaring av mat var salting, røyking, tørking, hermetisering osv. Vi vet at salt i flere hundre år har vært benyttet som konserveringsmiddel. Likeledes vet vi at tørking av både fisk og kjøtt har lange tradisjoner.

Dette er metoder som har sine svakheter bl.a. fordi vi vet at salting er svært uheldig sett fra et ernæringsmessig synspunkt. Røyking resulterer i mange kreftfremkallende stoffer og tørking gir ofte mycotoxiner og frie radikaler som er svært potent kreftfremkallende.

Av helsemessig årsaker er det tillatt bruk av konserveringsmidler for at den mat vi spiser ikke skal bli fordervet.

Noen påstår at dette er helt nødvendig på grunn av de lange transportavstander fra produsent til forbruker, men hvordan vet vi at ikke konserveringsmidler også benyttes "kunstig" for å forlenge produktenes "levetid".

Det er ikke tillatt å benytte konserveringsmidler i den hensikt å "utvide/forlenge" produktets normale holbarhetstid. Med få unntak, skallet på noen fruktslag og lake til skalldyr, er det heller ikke tillatt å benytte konserveringsmidler på ferskvarer. I alle typer av ferdigvarer  anvendes en stor del konserveringsmidler til tross for at alle vet, eller i alle fall burde vite, at mange slike (konserveringsmidler) kan føre til helseskader. Desverre er det slik at bruk av konserveringsmidler gjør det enklere for alle som produserer næringsmidler å sette til side, eller ta for lett på hygieniske forhold.

***********

Merk!

Hvis et E-nummer beskrives i den nedenforstående oversikten med OBS under helseskadelige virkninger så betyr dette at de som er plaget av spesielle sykdommer, astma, allergi, urinsyregikt etc., eller er disponert for slike (eks. arvelige) bør være meget oppmerksomme på den aktuelle type tilsetningsstoff.

E-200

Sorbinsyre

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Sorbinsyre forekommer naturlig bl.a. i tomater, jordbær og kirsebær, men fremstilles mest syntetisk. Benyttes i sure og lett sure næringsmidler mot gjærdannelse, muggsopper og enkelte bakterietyper. Sorbinsyre anvendes også i vin for å forhindre det man kaller ettergjæring. Sorbinsyre er lettere oppløslig i olje enn i vann. Sorbinsyrens salter (sorbater) med kjemiske forbindelser til natrium, kaliun og kalsium (se E-201/E-202/E-203) benyttes normalt i vannholdige næringsmidler. Sorbinsyre er tillatt brukt i Norge, men er "forkastet" av EU-s ekspertkommite' og vil ikke bli tillatt i de land som er tilsluttet fellesskapet ved innføring av nye regler i '97.

Helsemessig informasjon:

Både Ssorbinsyre og sorbatene er med referanse til literaturen meget godt undersøkt, og til tross for at disse kan være hudirriterende hos følsomme personer med utslag av hudirritasjon og rødme rundt munn og gi oppblomstring av kviser i ansiktet og på kroppen, regnes disse som ganske trygge. Undersøkelser har vist at sorbatene har en kjemisk reaksjon med konserveringsmidlene nitritt og nitrat (E-250 og E-251). Denne reaksjonen kan gi skader på arvemønster.

ADI = 0-25 mg pr. kg. kroppsvekt.

Ost, margarin, saft, brus og vin har en ADI på 1 g pr. kg. vare.

Senep, ketchup, dressing, surkål og syltetøy har en ADI på 1,5 g pr. kg. vare.

Bakervarer og fisk har en ADI på 2 g pr. kg vare.

Egne kommentarer:

Ingen spesielle.

E-200 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-201

Natriumsorbat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Natriunsorbat er en kjemisk forbindelse av sorbinsyre (E-200) og natrium. Se beskrivelsen under E-200.

Helsemessig Informasjon:

ADI = 0-25 mg pr. kg. kroppsvekt. Se også beskrivelse under E-200.

Egne kommentarer:

Se E-200.

E-201 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-202

Kaliumsorbat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Kaliumsorbat er en kjemisk forbindelse av sorbinsyre (E-200) og kalium. Se beskrivelsen under E-200.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-25 mg pr. kg. kroppsvekt. Se beskrivelse under E-200.

Egne kommentarer:

Se E-200

E-202 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-203

Kalsiumsorbat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Nei * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Kalsiumsorbat er en kjemisk forbindelse av sorbinsyre (E-200) og kalsium. Se derfor beskrivelse under E-200.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-25 mg pr. kg. kroppsvekt. beskrivelse under E-200.

Egne kommentarer:

Se E-200.

E-203 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-210

Benzosyre

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Benzosyre forekommer naturlig i tyttebær, blåbær, nøtter og i en del frukter. Kan utvinnes av benzoharpiks, men fremstilles nå vanligvis syntetisk. Både benzonsyre og benzoatene er mye brukt i Norge, bl.a. i sure produkter for veksthemming mot gjær, muggsopper og enkelte bakterier, og benyttes de fleste ganger sammen med E-330.

Ser man på den ADI-grensen som er satt av FAO/WHO og sammenligner denne med det registrerte forbruk av syltetøy, brus, godterier osv. kan man ane "konsekvensene". Ekstra ille blir det når vi vet at benzosyre i en liter brus tilsvarer ca. 100 - 150g. tyttebær og at det er våre barn som står for det store forbruket av brus.

Helsemessig informasjon:

Det er ifølge tilgjengelig literatur foretatt mange undersøkelser på benzosyre og benzoatene, og resultatene fra disse viser at det kan fremkomme allergi- og astmatiske reaksjoner hos de personer som er disponert for dette. I tillegg er det omtalt at man bør begrense inntaket av slike stoffer til hyperaktive barn. Det er videre beskrevet at de personer som er allergiske mot stoffet acetylsalisylsyre bør være ekstra oppmerksomme. Foruten det som allerede er nevnt mener mange forskere at benzosyre og benzoatene kan forsterke virkningen av andre kreftfrenkallende tilsetningsstoff, og da spesiel sammen med E-222. ADI = 0-5 mg pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Et tilsetningsstoff av denne art og med de i literaturen angitte helsemessig virkninger, bør man være oppmerksom på.

E-210 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-211

Natriumbenzoat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Dette er den kjemiske forbindelsen syren og natrium. Salt av benzosyre. Dette er et av de tilsetningsstoff som er mest brukt i Norge, og du kan med selvsyn ut fra listen nedenfor se hvor anvenlig produsentene mener dette er. Tilsvarende benzosyre fremstilles natriumbenzoat syntetisk. Natriumbenzoat kan du også se beskrevet som nabenzoat. Se ellers beskrivelsen under E-210. Tillatt brukt både i Norge og andre europeiske land.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-5 mg pr. kg. kroppsvekt.

Smelteost har en ADI på 3 g pr. kg.          Syltetøy har en ADI på 1,5 g pr. kg.

Fiskevarer har en ADI på 5 g pr. kg.         Drikkevarer har en ADI på 1 g pr. kg.

Se ellers beskrivelse under E-210.

Egne kommentarer:

Se E-210.

E-211 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-212

Kaliumbenzoat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Kjemisk forbindelse benzosyre og kalium. Som benzosyre fremstilles dette syntetisk.

Tillatt brukt i Norge og EU-land. Se beskrivelse under E-210.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-5 mg pr. kg. kroppsvekt.

Smelteost har en ADI på 3 g pr. kg.          Syltetøy har en ADI på 1,5 g pr. kg.

Fiskevarer har en ADI på 5 g pr. kg         Drikkevarer har en ADI på 1 g pr. kg.

Se ellers beskrivelse under E-210

Egne kommentarer:

Se E-210.

E-212 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-213

Kalsiumbenzoat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Kjemisk forbindelse benzosyre og kalsium. Som benzosyre fremstilles dette syntetisk. Som E-212 er dette tillatt brukt både i Norge og i andre europeiske land. Se ellers beskrivelse under E-210.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-5 mg pr. kg. kroppsvekt.

Smelteost har en ADI på 3 g pr. kg.          Syltetøy har en ADI på 1,5 g pr. kg.

Fiskevarer har en ADI på 5 g pr. kg         Drikkevarer har en ADI på 1 g pr. kg.

Se ellers beskrivelse under E-210.

Egne kommentarer:

Samme som E-210.

E-213 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-214

Etylparahydroksybenzoat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Tilsetningsstoffene i gruppen konserveringsmidler E-214 - E-219 (Hydroksybenzoater eller som de noen ganger kalles parabener ) fremstilles syntetisk av benzosyre (E-210). Benyttes i produkter for veksthemming mot gjær, muggsopper og enkelte bakterier. Kan brukes både i sure og ikke sure næringsmidler. Lovlig, men lite brukt i Norge bl.a. fordi det lett kan oppstå uønsket bismak. Stoffet er også tillatt brukt i EU-land med noe begrensning.

Helsemessig informasjon:

Det er foretatt gode undersøkelser på denne gruppe av tilsetningsstoffer, og resultatene  viser at de kan gi allergi- og astmatiske reaksjoner. I tillegg er det anbefalt at det ikke bør gis til hyperaktive barn, eller inntas av de personer som ragerer ved bruk av acetylsalisylsyre. Kan også for noen gi utslag av eksem.

ADI = 0-10 mg pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Som forbruker bør du unngå kjøp av produkter som inneholder denne type tilsetningsstoff.

E-214 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-215

Natriumetylparahydroksybenzoat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Natriumsalt til etylparahydroksydbenzoat (E-214), som fremstilles syntetisk av benzosyre

(E-210). Benyttes i produkter for veksthemming mot gjær, muggsopper og enkelte bakterier. Lovlig, men lite brukt i Norge. Se også beskrivelse under E-214.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-10 mg pr. kg. kroppsvekt. Se beskrivelse under E-214.

Egne kommentarer:

Se E-214

E-215 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-216

Propylparahydroksybenzoat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Fremstilles syntetisk av benzosyre (E-210). Benyttes i produkter for veksthemming mot gjær, muggsopper og enkelte bakterier. Se også beskrivelsen under E-214.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-10 mg pr. kg. kroppsvekt. Se beskrivelse under E-214.

Egne kommentarer:

Se E-214.

E-216 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-217

Natriumropylparahydroksybenzoat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Natriumsalt til propylparahydroksybenzoat (E-216). Fremstilles syntetisk av benzosyre (E-210). Benyttes i produkter for veksthemming mot gjær, muggsopper og enkelte bakterier. Se også beskrivelse under E-214.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-10 mg pr. kg. kroppsvekt. Se beskrivelse under E-214.

Egne kommentarer:

Se E-214.

E-217 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-218

Metylparahydroksybenzoat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Fremstilles syntetisk av benzoensyre (E-210), og benyttes i produkter for veksthemming mot gjær, muggsopper og enkelte bakterier. Se også beskrivelse under E-214.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-10 mg pr. kg. kroppsvekt. Se beskrivelse under E-214.

Egne kommentarer:

Se E-214.

E-218 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-219

Natriummetylparahydroksybenzoat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: OBS * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Natriumsal til metylparahydroksybenzoat. Fremstilles syntetisk av benzoensyre (E-210), og benyttes i produkter for veksthemming mot gjær, muggsopper og enkelte bakterier. Se beskrivelse under E-214.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-10 mg pr. kg. kroppsvekt. Se beskrivelse under E-214.

Egne kommentarer:

Se E-214.

E-219 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-220

Svoveldioksid

(svovelsyrling)

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Ved forbrenning av svovel fremkommer gassen svoveldioksid. Svoveldioksid er en giftig gass og har en skarp, stikkende og meget ubehagelig lukt.  Danner sammen med (oppløst i) vann det som karakteriseres med svovelsyrling. Svovelsyrling er det navnet som er mest brukt i Norge. Salter har betegnelsen sulfitter. E-221 - E-228. En av hoverårsakene til det vi kjenner som sur nedbør er det utslipp av svoveldioksid som forekommer når man bl.a. forbrenner kull.

Denne type konserveringsmiddel anvendes i produkter for veksthemming av gjær, mugg-sopper og enkelte bakterier, samtidig som det også benyttes i en lang rekke produkter for bevaring av smak og farge. Stoffene har bedre effekt mot bakterier enn mot mugg og gjær. Brukes mye i saft, brus, frukt, (også tørkede frukter) bær og grønnsakprodukter. I tillegg brukes stoffene som konserveringsmidler i øl. Anvendes også i en viss utstrekning som fargestabilisator bl.a i sauser. Både svoveldioksid og sulfittene brukes flittig all den tid de regnes for å ha tilfredstillende egenskaper både som konserveringsmidler og antioksidanter. I tillegg er disse stoffene prismessig mer lønnsomme enn andre typer konserveringsmidler. Ble i tidligere tider brukt som konserveringsmiddel i vin. Hvis du kjenne til, og kanskje har praktisert vinsetting, da vet du at man ved omstikking tilsetter svovlingstabletter. Slike svovlingstabletter har betegnelsen E-224. Tilsetningsstoffene tilhørende denne gruppen er ikke tillatt benyttet i produkter som gir mye vitamin B1, eks. melk, brød og kjøttprodukter. Se ellers produktregistreringen nedenfor som kanskje kan gi deg nyttig informasjon.     Tillatt brukt både i Norge og andre europeiske land.

Helsemessig informasjon:

Disse stoffene er i følge tilgjengelig literatur både mye undersøkt og mye omdiskutert blant forskerne. Til tross for at man godt kjenner til skadevirkningene som disse stoffene gir, er det mange som mener at det ikke bør forekomme noen bruksbegrensning.

Tilsetningsstoffene som tilhører denne gruppen er kjent for at de både kan ødelegge vitamin B1 (tiamin) i kroppen og at de kan gi sterke allerg- og astmatiske reaksjoner og utslag. Alle bør være oppmerksomme på dette forholdet, og kanskje spesiellt de som har slike (arvelige) sykdommer innen familien.  I laboratorieforsøk (på forsøksdyr) er det registrert at stoffene reduserer kroppens kalsium, som igjen kan føre til det vi kjenner som benskjørhet. Videre foreligger det sterke mistanker om at stoffene både kan føre til genskader og at de kan være kreftfremkallende. Det har i USA forekommet flere dødsfall blant astmatikere etter at grønnsaker disse spiste i salatbarer var dusjet med svoveldioksid for at de skulle holde seg friske og fine. Bør ikke gis til personer som lider av hyperaktivitet.

Vær spesielt oppmerksom på at potetmospulver inneholder sulfitt. Potetmos laget fra potetmospulver er derfor, og absolutt ikke egnet som mat for spedbarn og astmatikere. Prøv hjemmelaget potetmos. Den er enkel å lage og den er mye bedre enn den du får kjøpt ferdig.

ADI = 0-0.7 mg pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Et tilsetningsstoff som har fått beskrevet så mange negative virkninger bør ikke tillates brukt i norskproduserte næringsmidler. Unngå derfor kjøp av de produkter som inneholder nevnte tilsetningsstoff(er). Det finnes gode alternativer. Hvorfor ikke prøve litt god og giftfri hjemmelaget mat for en gang skyld? Det bør du ta deg tid til å lage.

E-220 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-221

Natriumsulfitt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Natriumsalt av svoveldiolsid. Dette er et pulver med rosa farge. Luktløst, men har en form for saltsmak. Tillatt men lite brukt i Norge. Brukes ellers i Europeiske land. Se beskrivelse under E-220.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-0.7 mg pr. kg. kroppsvekt. Se beskrivelse under E-220.

Egne kommentarer:

Se E-210.

E-221 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-222

Natriumhydrogensulfitt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Salt av svoveldioksid. Dette stoffet er et hvitt pulver som smaker meget vondt. Anvendes for bekjempelse av bakterievekst. Tillatt men forholdsvis lite brikt i Norge. Brukes i andre europeiske land. Natriumhydrogensulfitt beskrives noen ganger som natriumbisulfitt. Se beskrivelse under E-220.

Helsemessig informasjon:

ADI = 0-0.7 mg pr. kg. kroppsvekt. Se beskrivelse under E-220.

Egne kommentarer:

Se E-220.

E-222er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-223

Natriumdisulfitt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Salt av svoveldioksid. Anvendes mot uønsket bakterievekst og gjæring. Tillatt men forholdsvis lite brukt i Norge. Natriumdisulfitt beskrives noen ganger som natriumpyrosulfitt. Se beskrivelse under E-220.

Helsemessig informasjon: 

Se beskrivelse under E-220.

Egne kommentarer:

Se E-220.

E-223er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-224

Kaliumdisulfitt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Salt av svoveldioksid. Dette er et hvitt pulver som lukter like vondt som svoveldioksid. Kaliumdisulfitt beskrives noen ganger som kaliumpyrosulfitt eller kaliummetabisulfitt. Tillatt men lite brukt både i Norge og andre europeiske land. Se ellers beskrivelse under

E-220.

Helsemessig informasjon: 

Se beskrivelse under E-220.

Egne kommentarer:

Se E-220.

E-224er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-225

Kalsiumdisulfitt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Salt av svoveldioksid som er syntetisk produsert. Kalsiumdisulfitt beskrives noen ganger som kalsiumpyrosulfitt eller kalsiummetabisulfitt. Tillatt men lite brukt i Norge. Dette konserveringsmiddelet er ikke godkjent av EUs-ekspertkomite' for bruk innen medlemslandene. Se beskrivelse under E-220.

Helsemessig informasjon:

Se beskrivelse under E-220.

Egne kommentarer:

Se E-220.

E-225er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-226

Kalsiumsulfitt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Salt av svoveldioksid som er syntetisk produsert. Tillatt men lite brukt i Norge. Tillatt også i EU-land. Se beskrivelse under E-220.

Helsemessig informasjon:

Se beskrivelse under E-220.

Egne kommentarer:

Se E-220.

E-226er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-227

Kalsiumhydrogensulfitt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Salt av svoveldioksid som er syntetisk produsert. Tillatt men lite brukt i Norge. Tillatt brukt i EU-land. Se beskrivelse under E-220.

Helsemessig informasjon:

Se beskrivelse under E-220.

Egne kommentarer:

Se E-220.

E-227er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-228

Kaliumhydrogensulfitt

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Salt av svoveldioksid som er syntetisk produsert. Ikke tillatt brukt i Norge, men tillatt i EU tilhørende land. Kaliumhydrogensulfitt beskrives noen ganger som kaliumbisulfitt. Se beskrivelse under E-220.

Helsemessig informasjon:

Se beskrivelse under E-220.

Egne kommentarer:

Se E-220.

E-228er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

(E)-230

Difenyl

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Dette er en kjemisk forbindelse (aromatisk hydrokarbon). Difenyl var tidligere bare tillatt brukt til overflatebehandling av uskrelte sitrusfrukter som apelsiner clementiner, grapefrukt o.l.) Stoffet reduserer vekst av mugg og sopp. Stoffet beskrives noen ganger som Bifenyl. Er ikke tillatt brukt både i Norge og andre europeiske land. Dette stoffet defineres etter 16. januar 1996 ikke lenger som et tilsetningsstoff, og er etter denne dato beskrevet som et plantevernmiddel.

Helsemessig informasjon:

Ifølge beskrivelser om Difenyl gir dette stoffet "små problemer". Hva som ligger i denne definisjonen er noe uklart, men når det er sagt på denne måten bør det i alle fall utvises en viss "respekt" for stoffet.

Det er lite undersøkt men det foreligger noen resultater som viser kreftfremkalling på forsøksdyr. Inntak av store doser kan lett føre til irritasjoner i både nese og øyne. Vær spesielt oppmerksom på at skall fra de sitrusfrukter som ikke er økologisk dyrket absolutt ikke bør spises (eks. hjemmelaget appelsinmarmelade eller bite i appelsinskallet når disse skal skrelles). Fruktembalasje skal etter gjeldende bestemmelser være merket lett synlig for forbruker. Et viktig poeng er at mange undersøkte produkter har rester av dette tilsetningsstoffet som ligger over fastsatt ADI grense. ADI = 0-0.5 mg pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Unngå bruk av tilsetningsstoffer hvor det ikke er gitt noen fullgod definisjon på eventuelle skadevirkninger. Det er nok ikke lett, og det er heller ikke meningen, å få folk til å slutte å kjøpe sitrusfrukter, men man kan henstille til de ansvarlige myndigheter om å bli betydelig bedre i sin kontroll og sine pålegg av merkeplikt etc. så vi som forbruker vet hva vi får i oss.

E-230 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

(E)-231

Ortofenylfenol

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Ortofenylfenol brukes for å redusere vekst av mugg og sopper. Det var tidligere bare tillatt brukt til overflatebehandling av uskrelte sitrusfrukter.Se også beskrivelse under E-230. Dette stoffet defineres etter 16. januar 1996 ikke lenger som et tilsetningsstoff, og er etter denne dato beskrevet som et plantevern-middel.

Helsemessig informasjon:

Det finnes beskrivelser som angir mistanke om at dette stoffet kan være kreftfremkallende. ADI = 0-0.2 mg pr. kg. kroppsvekt. Se ellers beskrivelse under E-230.

Egne kommentarer:

Se E-230.

E-231 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-232

Natriumortofenylfenol

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Dette konserveringsmiddelet brukes tilsvarende som E-230 og E-231, for å redusere vekst av mugg og sopper. Brukes til overflatebehandling av uskrelte sitrusfrukter. Ikke tillatt i Norge, men i de fleste andre europeiske land. Se beskrivelse under E-230

Helsemessig informasjon:

ADI = Ikke oppgitt verdi av mg pr. kg. kroppsvekt. Se beskrivelse under E-230 og E-231.

Egne kommentarer:

Hvem kan kontrollere om det brukes E-230, E-231 eller E-232 i importerte sitrusfrukter.

Se ellers kommentarer under E-230.

E-232 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

(E)-233

Tiabendazol

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: JA * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Tilsetningsstoffet Tiabendazol er det man kan kalle en kjemisk forbindelse og inngår som en del av andre stoffer. Som eksempel kan nevnes vitamin B1. Dette er et middel mot sopp og var tidligere tillatt brukt til overflatebehandling av uskrelte sitrusfrukter, og som sprøytemiddel for bananer og epler. I følge tidligere bestemmelser ble dette stoffet betraktet som et plantevernmiddel (pestisid) hvis det ble anvent før innhøsting, men som et tilsetningsstoff (konserveringsmiddel) hvis det anvendes etter fruktinnhøstingen. Sistnevnte ble etter regelverket pålagt merket på fruktemballasjen eller ved tydelige oppslag på utsalgsstedet. Dette stoffet anvendes også innen medisinen som et middel mot mark i innvollene. Det er ikke tillatt brukt både i Norge og andre EU-tilknyttede land. Dette stoffet defineres etter 16. januar 1996 ikke lenger som et tilsetningsstoff, og er etter denne dato beskrevet som et plantevernmiddel.

Helsemessig informasjon:

EUs ekspertkomite' har vurdert dette stoffet med stor skepsis all den tid dette brukes til mye forskjellig. Komiteen har uttrykt motvilje til å godkjenne dette for bruk i næringsmidler men har til tross for dette likevel fastsatt en ADI verdi. Det beskrives i literaturen at i laboratorieforsøk (på drektige rotter) har stoffet medført misdannelser både på sjelett og lemmer hos rottefosteret.

ADI = 0-0.1 mg pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Vask og skrell all frukt som både du og dine barn spiser. Vask også hender når du har tatt i frukt hvor dette (eller tilsvarende stoffer) er benyttet. Se ellers kommentarer under E-230.

E-233er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-234

Nisin

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Nei * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Nisin er en type tilsetninsstoff som i likhet med E-233 går under betegnelsen antibiotikum, or er tilhørende de stoffer som i legemiddelform benyttes mot ulike typer av bakterieinfek-sjoner. Nisin er anvendelig mot bl.a. muggdannelse på ost. Nisin er ikke tillatt brukt i Norge, men er tillatt og anvendes i vesentlig grad innen osteproduksjonen i EU-land.

Helsemessig informasjon:

I følge tilgjengelig informasjon er det ikke kjent at Nisin har skadelige virkninger, men det anbefales likevel varsomhet for gravide og ammende.

ADI = Ingen oppgitt verdi pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Aktuelle grupper bør ikke innta store mengder av produkter som inneholder Nisin.

E-234er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-235

Natamycin

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja * Tillatt i Norge: Ja

Generell omtale:

Natamysin defineres i literaturen som et antibiotikastoff, og anvendes i osteproduksjon for å hindre muggdannelser. Natamycin ble tidligere brukt innen medisinen bl.a. mot underlivsplager, og står oppført ifg. felleskatalogen som Pimafucin, og med mulige bivirkninger som kvalme og diare. Det er blant myndigheter og eksperter enighet om at et antibiotika som både anvendes til mennesker og dyr, ikke bør brukes i næringsmidler. Natamycin brukes fortsatt som et legemiddel i utlandet. Dette stoffet beskrives noen ganger som Primarcin, og er tillatt både i Norge og i de EU-tilknyttede landene.

Helsemessig informasjon:

EUs ekspertkomite' har vurdert dette stoffet uten helseskadelige virkninger på grunnlag at det kun benyttes til utvendig behandling av oster (osteskorper). ADI = 0-0.3 mg pr. kg. kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Man kan nok ganske sikkert klare seg uten denne type tilsetningsstoff.

E-235 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-236

Maursyre

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Maursyre er et stoff som benyttes innen jordbruksnæringen for bevaring av dyrefor uten tørking (det vi kjenner fra silofor). Maursyre har både irriterende og etsende virkning. Det finnes naturlig i maur og i eksempelvis jordbær og epler. De to sistnevnte inneholder meget små mengder. Mange har ganske sikker opplevd å få dette på hendene når de har kommet i berøring med maur på turer i skog og mark. Maursyre er forbudt både i Norge og Sverige, men tillatt brukt i danske saft og leskedrikker. Ellers ikke tillatt brukt i EUs medlemsland.

Helsemessig informasjon:

Det finnes lite informasjon om forskningsresultater relatert til virkningen på mennesker.

ADI = Ingen oppgitt verdi av mg pr. kilo kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Ingen spesielle, men du bør være oppmerksom på dette stoffet når du er i utlandet.

E-236 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-237

Natriumforminat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Dette stoffet er natriumsalt av maursyre. Forbudt i Norge. Se beskrivelse under E-236.

Helsemessig informasjon:

ADI = Ingen oppgitt verdi av mg pr. kilo kroppsvekt. Se beskrivelse under E-236.

Egne kommentarer:

Se E-236.

E-237 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-238

Kalsiumforminat

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Kalsiumforminat er kalsiumsalt av maursyre. Forbudt i Norge Se beskrivelse under E-236.

Helsemessig informasjon:

ADI = Ingen oppgitt verdi av mg pr. kilo kroppsvekt. Se beskrivelse under E-236.

Egne kommentarer:

Se E-236.

E-238 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som:

E-239

Hexametylentetramin

Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja * Tillatt i Norge: Nei

Generell omtale:

Dette er et tilsetningsstoff (konserveringsmiddel) som er forbudt i Norge men anvendes noe i Sverige i enkelte produkter som har stort innhold av fisk. Eks. marinert sild. Beskrives noen ganger som Hexamin.

Helsemessig informasjon:

Hexametylentetramin mistenkes for både å være kreftfremkallende og å gi betennelser og forstyrrelser i mage/tarm. ADI = Ingen oppgitt verdi av mg pr. kilo kroppsvekt.

Egne kommentarer:

Vær oppmerksom på dette tilsetningsstoffet i utlandet og på importerte matprodukter.

E-239 er fra egen undersøkelse registrert brukt i produkter som: